Rollen vår som tillitsvalgt

Som tillitsvalgte er vi under press fra alle kanter, sa Erling Aas-Eng da han innledet på temaet "tillitsvalgtrollen - ombudsrollen" under Landbruksråd Innlandets årssamling 10. november.

Deler av forsamlingen med tillitsvalgte i landbruket i Innlandet

Denne uka skulle Landbruksrådet samle 200 tillitsvalgte til todagers samling på Lillehammer. Slik ble det ikke, og samlingen ble endret til en mini-temakonferanse for regiontillitsvalgte fra våre medlemsorganisasjoner. Og møtet ble arrangert digitalt.

Her møtte nesten 50 tillitsvalgte og noen ansatte fra Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget, Tine, Nortura, Felleskjøpet, Gartnerhallen, Norsk Landbruksrådgiving, Tyr, Glommen-Mjøsen.

– Vi er glade i å møte folk

Leder i Landbruksråd Innlandet, Ole Paulsen understreket vårt store ønske om å kunne møtes fysisk.

-Vi er glade i å møte folk, sa Ole Paulsen. I pauser og i baren om kvelden kommer mange idèer opp og mange saker blir godt diskutert. Dette savner vi nå, men vi prøver å gjøre det beste ut av det, og vi har etter hvert også blitt veldig flinke på digitale møter, mente han.

Landbruksråd Innlandet er et verktøy for oss alle, og det er hvordan vi bruker det som avgjør hva det vil bety for oss.

Ole Bjørner Flittie og Ole Paulsen er blide og fornøyde med at vi fikk til en konferanse, selv om den ble digital.

Leder i for programkomiteen Ole Bjørner Flittie fortalte om arbeidet i programkomiteen før han slapp til dagens tema. – Vi hadde to hovedtema for den opprinnelige store konferansen. Når det gikk mot en mindre konferanse, prioriterte vi temaet tillitsvalgtrollen. Dette er et viktig og dagsaktuelt tema som vi både kan diskutere i et mindre fora slik vi er i dag, men som også bør tas igjen når vi en gang i fremtiden kan få til en storkonferanse, sa han.

Vi er valgt fra ulike regioner, og vi skal ta tenke på mye mer enn vår egen bedrift og vårt lokalmiljø, sa han. Da kan vi ofte komme opp i ulike dilemmaer.

Press fra alle kanter

Disse dilemmaene var også det første Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag, kom inn på i sitt innlegg. Som tillitsvalgte er vi under press fra alle kanter, sa han, og viste oss det krysspresset vi opplever mellom oss som tillitsvalgte og de fire aktørene; Staten, ulike særinteresser i samfunnet, markedet og sist, men ikke minst, våre medlemmer og eiere, de som har gitt oss denne tilliten.

Erling Aas Eng sin figur viser hvilket press vi som tillitsvalgte står under

– Vi er tillitsvalgte for komplekse bedrifter og organisasjoner

Hovedformålet til de økonomiske organisasjonene er «..å fremme de økonomiske interessene til  medlemmene  og  landbruket for øvrig  på kort og lang sikt ved produksjon og omsetning av varer og tjenester..» Og styrets oppgave og ansvar er «økt lønnsomhet for bonden»

-Samvirkebedriftene våre er komplekse av natur, fortsetter Erling. Eierne/medlemmene er både eiere og kunder/leverandører, og eierinteressen er ofte underordnet vår rolle som kjøper og selger av varer.

Faglagene har en mindre tydelig hovedmålsetting. Dette gjør at arbeidet blir mer komplekst. Faglagene skal sørge for både diskusjoner og fred innad i landbruket. Hvordan er dette mulig?

Erling Aas-Eng (arkivbilde fra Bondelaget)

-Som tillitsvalgte har vi både en ombudsrolle og en lederrolle, sier Erling.

Ombudsrollen går ut på å ivareta medlemmenes interesser gjennom å lytte til medlemmene du er valgt av, og bringe dette videre i organisasjonen og samtidig ivareta landbrukets interesser overfor resten av samfunnet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Som leder skal du styre og beslutte, tørre å gå foran og vise vei politisk, organisatorisk og forretningsmessig. Samtidig må du sikre «baklandet» gjennom å skape felles eierskap til prosesser og beslutninger i organisasjonen.

En tid for debatt – en tid for å stå samlet

Det er viktig å være seg bevisst den todelingen som alle prosesser har i seg: en tid for debatt og en tid for å være samlet.

Dilemmaene vi opplever kommer gjerne fordi vi skal være ombud for så mange ulike grupper:

  • Oss selv og vår egen produksjon
  • For min region og bygdefolket der
  • For den som driver matproduksjon på heltid, deltid eller begge grupper
  • For alle bønder fra Lista til Vardø

Erling Aas-Engs innledning dannet et godt diskusjonsgrunnlag når forsamlingen ble delt inn gi grupper og fikk hvert sitt digitale møterom.

Plansjene fra Erling kan lastes ned nederst i artikkelen.

Her fikk åtte ulike grupper à 3-5 tillitsvalgte i oppdrag å diskutere ulike problemstillinger knyttet til tillitsvalgtrollen.

Utdrag fra gruppediskusjonene finnes lenger ned på sida.

Utklipp fra noen av gruppene som møttes i Teams

Problemstillinger og utdrag fra gruppediskusjonene

Hvordan balanserer vi som tillitsvalgte hensynet til personlige, regionale og nasjonale interesser i utøvelsen av vervet vårt?

  • Forskjellen på å være produsent og eier
    • Det er viktig å være tydelig på hvem vi representer. Når man er ute og representerer kan man jo være uenig med styrevedtaket. Skal man være ærlig på det?
    • Kan fort komme i skvis vedr spørsmål om anleggsstruktur Produsent opptatt av pris og overskudd – pris på varen samt arbeidsplasser i bygda 
    •  
    • hensyn til nasjonale målsettinger veier tyngst og landbruk over hele landet er utrolig mye verdt.
    • Kan være vanskelig å målbære dette i lokalsamfunnet og hos yrkesbrødre
    • Ikke alt som er best for meg som produsent som er best for helheten, men vi sitter tross alt i samme båt her i landet.
    • Finne balansegangen for å ha legitimitet – godta premiering av rasjonelle løsninger
    • Det som lønner seg for selskapet, det lønner seg for alle eiere. Å være produsent og eier henger i hop – ønske om å oppnå lønnsomhet.
    • Som eier må en også være opptatt av konsernets fremtid. Viktig at det velges tillitsvalgte som evner å se helhet. Ikke riktig å tenke egen vinning, fremme egen produksjon.  Mange dilemmaer selvsagt. Viktig at tillitsvalgte er godt kjent med formålsparagrafer i egen organisasjon.  Hvorfor og hvordan er tillitsvalgts rollen. Viktig å lytte til medlemmene også.
    • Vi burde vært flinkere med å få fram fordelen ved å være både produsent og eier. Går selskapet godt, drypper det på deg som produsent.
    • Tenke helhet i landbrukspolitikken er ganske selvsagt for mange, men ofte tenker vi veldig mye lokalt og regionalt.
    • Hvordan kan vi bli flinkere til å nå fram ut mot bønder i nærområdet som ikke sitter så tett på sentralt beslutningsorgan som de tillitsvalgte gjør? Grasrota må få informasjon og det må skapes forståelse for vedtak som blir gjort.
    • Hva betyr det å være lojal? Å si ifra? Eller bare delta på møter?
    • Vanskelig å vurdere egen økonomi opp mot bedriftens økonomi og overlevelseskraft.
    • Omkamper gir mye splitt og hersk.
  • Forskjellen på å være selvstendig næringsdrivende og tenke helhet i landbrukspolitikken
    • I tillitsvalgtrollen må du av og til målbære synspunkter som du ikke er enig i. Det kan slite på ideologien
    • Det stilles store krav til tillitsvalgte i store organisasjoner i dag – kravet til tillitsvalgt / ombudsperson øker
    • I noen sammenhenger må lojalitet til organisasjon overstyre egne interesser
    • Utfordring: Hvor mye makt skal en tillitsvalgt ha i forhold til administrasjonen? Det er styret som bestemmer.
    • Styrker / svakheter med et medlemsdemokrati: Begrenset hvor mye en kan få gjort, samtidige er det ingen enkeltperson som kan få ødelagt mye
    • I en organisasjon er det viktig med dialog og åpenhet og dette henger sammen tillit
  • I hvilke kanaler og på hvilken måte utøver vi tillitsvalgtrollen på en god måte?
    • Som tillitsvalgt skal vi fange opp stemning/plukke opp signaler og bringe de videre
    • Viktig med gode møteplasser for å få innspill og for å kunne formidle synspunkter / fakta
    • Det legges opp til bra informasjonsstrøm mellom sentralstyre og regionene/kretstillitsvalgte. Men det kommer lite fra medlemmene og oppover. Denne delen er en utfordring.
    • Det oppleves lite engasjement på grasrota: har vi det for bra, eller har vi for mye å gjøre?
    • Viktig å formidle synspunkter fra lokale lag, samtidig formidle sentrale vurderinger ned til lokale lag. Benytte mer digitale møter for å skape kortere vei fra topp til lokalt. Kommunikasjon internt og eksternt er to måter å snakke på. Mer fokus på ulike kommunikasjonsformer og til hvem. Spisse budskapet ovenfor medlemmer kan være lurt.
    • Fellestrinn opplæring på lokallagsnivå – skoleringsmodell – trappetrinnskurs fra Norsk Landbrukssamvirke – Bli med og Ta grep favner vidt, men vi trenger en mer systematisering eller karrieresti/realkompetansebygging kombinert med relevant påfyll og motivasjon uavhengig av organisasjon.
    • Kjøre flere informasjonsrunder slik som Tine gjør.
    • Mange digitale kanaler.  Viktig at vi vurderer hva som er interne diskusjoner og hva som er meningsytringer eksternt.
    • Som tillitsvalgt er en tillitsvalgt døgnet rundt, enten om du er på et møte, en juletrefest eller på puben en fredagskveld, så skal en tenke på at en er tillitsvalgt og være bevisst på rollen, være på hele tiden. Har et ekstra ansvar. Være tilstede og bringe innspill videre i organisasjonen
    • Ser to formål med årsmøter i lokallaga, informere om det som skjer, men like mye å plukke opp det som medlemmene er interessert i og bringe det videre.
    • Må være lydhør!  Særlig i saker som kan ha flere utganger og gjerne være litt ydmyk. Bondelaget er en organisasjon som jobber mye med kroner og øre tilbake til bonden, men også mange andre ting, som grunneierrettigheter o.l.
    • Sosiale medier hele tiden; er veldig forskjellige, men det blir i alle fall ikke mindre av det. Må være veldig bevisst på hva en legger ut! En skal tenke seg om, men samtidig være på! Vi blir fulgt med i rollen vi har som gårdbruker også.
    •  Mye kan løses med en telefon.
  • Hvordan legger din organisasjon til rette for at du kan utøve tillitsvalgtrollen?
    • Nye folk må slippes fram og de må lyttes til
    • Føler at Bondelaget legger godt til rette for dette – viktig at det er lett å få tak i administrasjonen og føle seg sett og verdsatt
    • Felleskjøpet: Bra opplegg for oss som tillitsvalgte. Både når en kommer inn (kursing) og det er god kommunikasjon med medlemssjef. Lagt opp til møte og treffpunkt med jevne mellomform. Men savner et mer lokalt AU-utvalg for å skape mer engasjement lokalt.
    • Som aktiv bonde er det ei utfordring med at det er så mange organisasjoner. Vanskelig å holde engasjementet opp blant medlemmene.
    • Det er mange møter, og det er viktig at organisasjonene evner å samarbeide og heller få til færre og mere organiserte møter
    • Blir det dårlig oppslutning om mange møter er det bedre å ha færre møter.
    • Viktig å bli kurset
    • Viktig at ansatte er engasjert – vi kan ikke fordre å få hjelp i ferier og sent på kvelden, men det gjør vi faktisk
  • Hvordan håndteres konfliktsaker i organisasjonen?
    • De er vanskelig å håndtere hvis informasjon om konflikten starter i pressa
    • Enklere å håndtere konflikter hvis de kan håndteres i organisasjonen først – pressa til slutt
    • Skal i utgangspunktet uttrykke misnøye internt. Hvis en ikke blir hørt, skal en da gå ut med det med fare for å svekke organisasjonen? Dette kan av og til være en vanskelig balansegang.
    • Avhengig av sak og alvorlighetsgrad. Kontakte sentralorganisasjonen. Spørsmål om tolkning og få hjelp og bidra til dialog
    • Trenger kort vei fra tillitsvalgte til de som kan/skal svare.
    • Gartnerhallen har eget konfliktråd. Saker kan ankes dit. Vedtak der kan ikke ankes.
    • Det er helt avgjørende å holde seg til saken
    • Forskjell på konfliktområder i faglaga enn i samvirkebedriftene. I faglaga mer ideologiske konflikter. Bedriftene mer bedriftsmessige saker.
    • Viktig med god kommunikasjon – at vi tillitsvalgte blir drevne på dette – og på ulike plattformer
    • Teamsmøter før og etter viktige møter i konsernet – der tillitsvalgte, og kanskje også andre medlemmer blir med i prosessen.
    • Digitale verktøy – mye uutnyttet potensiale
    • Har du forståelse for saker, dilemmaer og vedtak ute i tillitsvalgtapparatet, blir det lettere å få aksept for vanskeligere saker.
    • Det er ikke alt konsernstyrer og sentralstyrer kan gå ut med – men noe kommunikasjon bør gå ut.
    • Medlemmene og eierne har gitt oss tillit – ha god kontakt med de som har gitt oss tilliten, dvs baklandet er viktig – Gjøre også denne kontakten enklere gjennom ulike digitale plattformer – f.eks lukka grupper på facebook. Obs. passe på at det ikke blir en KMM-fora. Og passe på at det er sikkert. (passe på falske profiler)
    • Finne riktige nivåer der saken skal opp. Ikke alt som en nødvendigvis er enig i, en skal målbære noen andre enn seg selv.
    • Hvordan styret og organisasjonen tar tak i saker?  Bør ikke drive rundt grøten.
    • Vanskelig i slike saker, når det blir et vedtak, dukker opp andre forutsetninger, kommunikasjon er veldig viktig, på alle nivåer. Løse ting på så lavt nivå som mulig. Mye kan løses med god dialog. Men, vi må jo si i fra, dersom vi er veldig uenige. Det er litt vanskelig.
    • Bestandig usikkerhet om ting er rett, men det plikter å jobbe for at det skal bli så bra som mulig, når vedtak blir gjort.
  • Kommunikasjon om kommunikasjon – helt nødvendig med god ledelse, en god plan og god timing for kommunikasjon av omdiskuterte saker – hvordan oppleves dette blant de tillitsvalgte?
    • Kommunisere seire i ulike saker både eksternt og internt. Viktig å være raskt på ballen med å kommunisere ut både fra sentralt og regionalt.
    • Dette kan bli bedre! Kommunikasjon blir aldri god nok.
    • Vi må ta inn over oss at ting går veldig fort.
    • Hvordan benytte engasjementet som kommer i vanskelige saker til andre ting også, f.eks når Kjersti Stenseng og Jonas Gahr Støre var på Otta i slakterisaken. Hvordan kan dette engasjementet omsettes i kjærlighet til landbruket og i kroner og øre når vi trenger det?
    • Kommunikasjon er et mangehodet troll. Det dreier seg om intern kommunikasjon mellom medlemmer/tillitsvalgte/ansatte, ekstern kommunikasjon mot medlemmer/media etc.
    • Kommunikasjon rundt saker der det er ulik kunnskap/info på de ulike strategiske nivåene i en tillitsvalgtorganisasjon er ofte utfordrende. De ulike nivåene må av strategiske årsaker få ulik info. Da kan en del føle at de må støtte en avgjørelse de ikke er enige i (kanskje fordi de ikke har mottatt nok info om saken).
    • Konsernmodellen gjør at avstanden blir stor mellom det enkelte medlem og den nasjonale konsernledelsen.
    • Før man kommer opp i vanskelige saker er det viktig at det er avtalt hvem som skal uttale seg om hva.
    • Viktig med media trening – plan på hva en skal si, og øve på å kommunisere slik at det ikke misforstått.
    • Velge ord og språk som er nødvendig uten å provosere, såre eller støte.  Luke bort feil siteringer ved å få mulighet til gjennomlesning.
    • Informasjonen går fort. Viktig å formidle styrets vedtak raskt ut i organisasjon.  Her er det stor forskjell i de ulike organisasjonene. De tillitsvalgte bygges ved at de er godt informert.  Da er det lettere å være tillitsvalgt å kunne formidle organisasjonens standpunkt.
    • En helhetlig plan skaper mer forståelse. Viktig å ta lærdom av dårlige prosesser.

Denne saken ble publisert: 13. november 2020